Løten og Vang Beitelag
Anonym som Uregistrert0
Operativsystem Unknown leser Mozilla
Hvis undermenyer er kvite, bruk kompatibilitetsvisning og steder du stoler på
Snylterbehandling av sau
Her er sakset stumper funnet på nett. Det er gjort endringer eller tilføyninger
av red. Nederst våre prøver og anbefalinger.
Sakset fra en nettside:
Søyer snylterbehandles normalt ved innsett om høsten.
Lam som går 3 uker eller mer på innmark før fjellsending bør snylterbehandles ved
fjellsending. Det er ikke helt nødvendig å behandle søyer om våren hvis de ble behandla
om høsten, men mange gjør dette likevel fordi da vil alle dyra som sendes til fjells
være rene for snyltere og ikke smitte ned fjellbeitet og deretter lamma. Kopplam
på innmark bør snylterbehandles hver 3. uke.
Viktig å veksle mellom middel
Man bør prøve å veksle mellom ulike grupper med parasittmiddel for å unngå oppkomst
av motstandsdyktige snyltere. Det finnes 3 grupper å veksle mellom;
1)
Benzimidazoler (Valbazen, Panacur, Vermox, Curaverm, Doutec og Systamex)
2)
Pyrimidiner (Exhelm og Paratect) Midlet har gått ut av produksjon.
3)
Avermektiner (Ivomec og evt langtidsvirkende Dectomax injeksjon) Ivomec=
2,5ml /10kg levendevekt.
Det har ingen ting for seg å bytte
innen en og samme gruppe!
Når samme areal benyttes til vår
og høstbeite i flere år, bør lam i tillegg behandles 7 dager etter beiteslipp mot
koksidiose (”svartskitu”) med Baycox.
Styrets politikk framover:
Ormemiddel: Laget har i flere tiår brukt ormemiddel
fra samme gruppe (Valbazen - Panacour) bortsett fra i 2003 der vi brukte Exhelm.
Det forholder seg slik at snylterne vil utvikle resistens mot middel som brukes
over lang tid og har de først utviklet resistens mot et middel, vil det ta svært
lang tid før denne tapes igjen. Det tilrådes derfor at det ikke brukes middel fra
samme gruppe middel mer enn 5 til 6 år før en skifter. Skifter en før resistens
utvikles kan en vende tilbake etter noen år med middel fra en annen gruppe. Styret
har derfor bestemt at laget skal bruke Exhelm fra og med i år og til og med 2010.
Vi håper alle følger denne anbefalingen for ikke å rote til opplegget selv om det
gamle middelet kanskje er litt mer effektivt mot enkelte snyltere. Når resistens
er utviklet virker det ikke i det hele tatt.
NB. En skummel snylter en bør være obs på fra innsett er Haemonchus. Dette er en stygg blodsuger som også kan utvikle seg i inneperioden selv om det er behandlet høst. Dette gjør søya blodfattig, og det dukker opp væskeansamling i vev, typisk under haka slik at sauen får dobbelthake.
Hvis dette ikke behandles, kan sauen dø. Bruk det snyldemiddelet du har og vær sikker på at du ikke underdoserer. Sauen blir da bra etter noen få dager.
2006: Siden Exhelm ikke er å få tak i er vi tvunget til å bruke Ivomec. Da vårt
vanlige apotek ikke skaffet tilstrekkelig i tide må vi for 2006 bruke Valbaxen til
de som ikke fikk tak i Ivomec. Til neste år vil vi ha bindende avtale med apotek
slik at tilgangen er sikret.
2010 tok 3 besetninger møkkprøver for å avdekke snyltesituasjonen.
De prøvene som ble tatt før beiteslipp viste lave innhold av egg, men prøver tatt
noe senere på de som gikk igjen hjemme viste lang høgere tall. I midlertid var det
ikke alarmerende, men viser at det er noe smitte på hjemmebeite. Den ene besetningen
som ikke var behandlet mot koksidier viste ganske mange egg, men ikke mer enn normalt.
Problemet med koksidiene er at det kan være skyhøye tall uten at sykdom bryter ut
da det kun er
2-3 av kanskje 30 forskjellige typer som gir diaré.
Hvordan bør vi gjøre det?
Etter diskusjon med veterinær med stor interesse for sau, ble vi enige om at
voksne dyr kunne behandles en gang i året. Best tid er 14 dager før lamming for å unngå
at søyene smitter ned for lamma, og at de skal unngå massiv utvikling i den tida
de er svakest. Det er også et alternativ å behandle søyene ved innsett (ikke under
paring med Valbazen).
Før slipp på utmarksbeite behandler vi altså kun lamma.
N.B. Har en litt skye dyr bør en ikke behandle for nær lamming da stress kan føre
til mjølkefeber. Behandle da tidligere på vinteren, Valbazen kan gis fra slutten
av januar.
Forhåpentlig følger alle denne anbefalingen og selv om søyene ikke behandles ved
beiteslipp vil det ikke bli bråk med almenningene, de har riktig nok en regel om
behandling, men denne er ikke basert på aktuell kunnskap.
Det er også mulig å sende inn møkkprøver hvis en er usikker på situasjonen i egen
besetning.
Gjør slik:
Ta ca 3 bønner eller tilsvarende fra hvert dyr, ikke bland hvis du skal ha flere
grupper. Gammel filmrullboks eller lignende er fin. Pakk så det ikke ødelegges i
poste og legg med avsenders navn og adresse samt e-postadresse slik at du kan få
svar raskt. skriv hva som er i de forskjellige prøvene.
Sendes til:Parasittologen ved Bjørn Gjerde, Norges veterinærhøgskole, Postboks
8146 Dep, 0033 Oslo.
Videresend e-posten til leder i laget, slik at den blir med i helhetsbildet
i laget.
Historisk har vi ikke akkurat vært flinke her.
- Fra 1994 (har ikke oversikt før dette) til og med 2002 ble det annen hvert år brukt Panacour og Valbazen. Dette er i realiteten samme middel.
- 2003 ble det brukt Exhelm.
- 2004 var Valbazen tilbake igjen.
- 2005 ble nytt regime igangsatt og Exhelm brukt.
- 2006 Exhelm var utsolgt, og lisensen utgått. Ivomec ble da valgt for de neste årene.
- 2010 På tide å skifte til Valbazen. Ble gjort til slipping.
- 2011 Denne våren ble bara lam behandlet. Fra og med nå skal søyer og påsett behandles ved innsett, eller om våren fra mars til 3 uker før lamming.
- 2014 Tilbake til Ivomec. Ble skiftet til slipping.
- 2017 Startet med Curaverm som er i gruppe med Valbazen, bare billigere. Startet om høsten
- 2021 Bør gå over til Ivomec igjen om det ikke har kommet noe nytt fra ny gruppe.
Selv om det startet dårlig har det bedret seg, og i framtida vil det sliftes etter 3 til 5 år.